Pilgrimsleia i Ogndal

Pilegrimsleia kryssar grensa mellom Steinkjer og Snåsa ca 500 meter nordvest for varden på Grønberget. Etter ein halv kilometer kjem vi fram til den attgrodde setervollen Skjelstadbakkseteren med ein mur og ei namneplate på setervollen. Det er fin utsikt i alle retningar og lett å gå dei siste 5 km utover ryggen på Høghevillen og ned Klyvberget til Skjelstadbakken i Ogndal.

Utsikt frå Høghevillen og Klyvberget
Høghevillen ligg 458 moh. Frå denne åsryggen er det fritt utsyn i alle retningar. I nordvest ligg Roktdalen med Raudbeinklumpen, Brannheia, Roktheia og Ogndal-Giskheia på andre sida av dalen.
På søraustsida ser vi Skjækerfjella, med Skjækerhatten på 1139 moh., som er det høgaste fjellet i Snåsa kommune. Vidare sørover fra Skjækerhatten ser vi Sukkertoppen, Løysmundhatten, Tilhengaren og Kvitrevvola med Glupen imellom. Nedafor Klyvberget ligg Lustadvatnet med Skjelstadgrenda på nordsia. På den andre sida av Lustadvatnet ser vi Stor-Gaulstadhøgda, og bak henne Stortjønnklumpen og Semsklumpen. Vi kan og sjå Hermansnasa (1035 moh.), som ligg mellom Inndalen og Meråker. Det meste av den skogen vi ser, hører til Steinkjer kommune. Skogen vart samla av D. A. Gram i 1803 og kjøpt av Ogndal kommune i 1902. Dei neste 15 åra vart gardane med ein del skog selde til private.
Frå Skjelstadbakken følgjer leia gardsvegen ned til fylkesvegen, og vi følgjer denne vegen fram til der Nordfjellstien startar. Vi passerer gardane Skjelstad og Lustad.
Stad-eininga i gardsnamna Skjelstad, Lustad og Gaulstad tyder på busetjing omkring 600 e.Kr. På Skjelstad er det funne eit bolleforma klebersteinskar med form frå eldre jarnalder. Her finst gravhaugar og spor etter jarnvinneanlegg. I området nærast vatnet er det funne spor etter steinalderbuplassar. Heile fjellbyga låg aude frå rundt 1300 til 1600. Årsaka kan vere svartedauden i 1349 - 50. Da vegen rundt Lustadvatnet kom i 1959, vart bygda på nytt nesten avfolka. Skjelstadbakken er den siste av gardane i grenda der det framleis bur folk. 
Garden Lustad ligg nærare vatnet. Han og er fråflytta. Her ligg “Bodomheimen”, ein stor fritidsbustad, som vart tømra og sett opp i 1889 av konsul Bodom, ein av eigarane av Ogndalsbruket. “Heimen” var seinare overteken av Fylkesmannsembetet.
Etter Skjelstad og Lustad følgjer leia Nordfjellstien. Dette er den gamle vegen som busetjinga på Skjelstad - Lustad brukte. Det er 6 -7 km langs stien til Roktgården.

Roktgården
Roktgården er ein øydegard. Dei første opplysningane om garden er frp 1668. Han vart fråflytta ca. 1800. Om lag 600 m aust for Roktgården ligg “smeltehytta”, der Mokk-gruva smelta kopparkis i åra 1777 til 1783. Den korte tidsperioden viser at dette var eit lite lønnsamt prosjekt, På den andre sida av elva ligg eit fangstanlegg med seks gravar og restar etter kolmiler.
Frå Roktgården følgjer vi ein skogsbilveg med bru over Sør-Rokta (Ogna) ca. 3000 meter fram til riksveg 752. Denne vegen følgjer vi vidare i 12 km nedover til Støa. Like før vi kjem til Bodom kapell, går vegen over Fånettbrua, ei kvelva steinbru frå 1905.
Bodom kapell
Barnebarna til D. A. Gram, søskena Ellen Mathilde og David Christian Bodom, testamenterte midlar til å setje opp eit kapell lenger ut i Ogndalen, og Bodom kapell vart bygd i 1905.
Frå Støa følgjer vi ein gardsveg/skogbilveg ca. 1000 meter og deretter “Kolåsfjellvegen” 2500 meter til Svean i Henning.
Kolåsfjellvegen
Kolåsfjellvegen er den gamle ferdselsvegen mellom Ogndal og Henning i Sparbu. I nærleiken av vegen ligg eit fangstanlegg med 18 dyregraver. Kolåsfjellvegen vart brukt til kjøring til rundt 1900. Da vart det bygd bru over Ogna ved Brandsegga. Samtidig vart det gjort skikkeleg vedlikehald på Kolåsfjellvegen for siste gong. Vegen vart brukt av folk til fots eller på sykkel fram til 1950 - 60 åra, da skogsgrøftene gjorde han uframkommeleg.
Kilde:
”Pilgrimsleia Megard - Stiklestad”. Utgitt av historielaga i Snåsa, Ogndal, Sparbu og Verdal i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen, 1998