Amerikabrev nr. 1
Kjære Mrs. Køhl
Det er nu over en maaned siden dit brev kom, og mange gange har jeg sagt til mig selv at nu vil jeg skrive til dig, men det er nu ikke blevet noget af, jeg kan ikke undskylde mig med at jeg ikke har haft tid, nei det er den pure slendrian er det.
Mange tak skal du ha for at du skriver saa udførlig om alting. Naar jeg læser det er det som om jeg skulde ha gjort en rundreise gjennom øvre Ogndalen saa jeg vil sige at dit brev er det mest interesante jeg har faaet paa aldri saa lenge. Jeg tror ikke der er en eneste plads i hele bygden som du har glemt at omtale. Jeg har ikke faaet så god besked siden din far var her.
Det er underlig hvorledes interessen for forholde og ting der hvor en er født og opvokset kan henge i. Til vaaren er det 49 aar siden jeg reiste derfra, men naar jeg læser dit brev ser jeg for mig saa levende alle steder du nevner, og folkene som de var den tid jeg reiste. Om jeg kom der nu vilde jeg vist ikke kjende igjen et eneste menneske, og ingen vilde kjende mig.
Jeg ser der er saa mange af mine jevnaldrende som nu er død og borte, der er ikke mange af ungdomskammertene igjen.
Efter din beskrivelse ved jeg akkurat hvor deres hjem er. Jeg har gaaet der saa mange gange paa begge sider af elven. Jeg er sikker paa at både deres og Myhrs er rigtig pene gaarde.
Jeg har ikke rigtig greie paa hvordan det henger sammen med dette Ogndalsbruget eller Gramgodset som vi ogsaa kalte det. Det maa vist være din far som fortalte mig da han var her, at det var solgt eller skulde selges (husker ikke hvilket). Kjøbte da de mend som boede paa de respektive gaarde og plads hver sit sted med skog og udmark efter de gamle grenseskjel, for jeg kan huske der var paa en måde grenser fastsat i mark og skog ogsaa skjønt ikke noget merke egentlig, for det var jo den eller de samme som eiede det hele, Ogndal-brugets eiere. Nu skjønner jeg at det er blit selveiere allesteds, i modsetning til hvad det var før, bygselgaarde.
Du spørger om Hansen var kommet til Tolstad da jeg reiste. Nei han var ikke, det var Hans som var der da, konens navn husker jeg ikke. De havde en datter som het Ingeboranna, Hans boede før han kom til Tolstad i øvre Reipen hvor senere Benjamin Skjurbak boede.
Jeg undres paa om den Jonas Hammer som du forteller blev gift med enken efter Ole Finstad er en broder til Marius og Edvard Hammer som begge kom hit til America. Marius reiste tilbage til Norge og hvor det blev af han ved jeg ikke.
Edvard var i Oregon sidst jeg hørte fra han. Begge, Edvard isæer, arbeidede for mig af og til.
Da Oline Vaalen var saa venlig at sende hilsen til mig, maa du, naar du treffer hende hilse hende tak og fortelle at jeg lever og har det nok saa bra. En ting jeg i de senere aar har lagt merke til er at man i Norge har det med at forandre stedsnavne, formodentlig for at faa til en mer norsk klang, jeg har nu mine tvil om at det alle tider lykkes, for exempel om man forandret Throndhjem til Nidaros, kan jeg ikke indse hvad man vinder derved. Jeg er saa dum at Nidaros tilbringer mig mer forestillingen om en gammel ku end en by, selv om navnet er aldrig saa oldnorsk, men hver sin smag. Ogsaa maalstrævet da. Fortel mig, bruges landsmaalet i skolene nu, og bruger presterne det i kirken. Jeg har læst om der somme steder i Norge prediker paa landsmaal.
Om os selv vil jeg sige at vi har det godt i alle maader, dermed er i grunden alt sagt. Skjønt vi naturligvis blir mer og mer gammel er vi alltid bra frisk og steller med det lille vi har for os selv enda. Hvad fremtiden vil bringe er der jo ingen som ved, men jeg har den tro at vor herre som har hjulpet hidtil ogsaa vil gjøre det herefter. Det er bare en ting jeg ikke liker her, og det er klimaet. Vinteren er for kold og sommeren for varm fordet meste til at jeg synes at det er behageligt, naturligvis paa saa uhyre strekninger som de forende stater bestaar af, er det stor forskjel paa klimaet saa der er steder der det nesten ikke er vinter, men jeg dumpet nu ned her i Minnesota da jeg kom og har siden været her, og bliver her vel ogsaa saa lenge jeg lever.
Fordi du var saa snild at give mig saa god underretning om Ogndalen, tenkte jeg du skulde ha en liten ” jultraa “. Først tengte jeg at ville subskribere paa en god norsk-amrikansk avis, Minnapolis Tidende forexempel og faa den sendt direkte fra trykkeriet hver uge til dig, for et aar. Men jeg tror jeg heller sender nogle kroner som du kan bruge til hvad du selv vil.
Lev vel da og min hilsen til dig selv og familie.
L. A. Giskaas
Starbuck Minnesota
U.S. A.
Vedlagte bankanvisning vil du faa udbetalt i hvilken somhelst bank i Stenkjær - 20 kroner.